Hvem betaler for ladeanlegg i borettslag og sameier?
Et ladeanlegg består gjerne av mer enn selve ladeboksen. Føringsveier, kabling, tavlearbeid, vern, kommunikasjon og andre tiltak som gjør lading mulig i bygget, må skilles fra kostnader som knytter seg til den enkelte brukers ladeboks og strømforbruk.
Felles infrastruktur er noe annet enn individuell lading
Elbilforeningens veiledning oppsummerer lovforarbeidene slik at kostnader til tiltak i fellesanlegget som hovedregel skal behandles som andre felleskostnader. Det gjelder blant annet oppgraderinger av strømnettet og ladeinfrastruktur utover selve ladeboksen.
Den enkelte beboer betaler derimot normalt for egen ladeboks, montering av ladeboksen på egen plass og strømforbruk ved egen lading.
Felles infrastruktur skal ikke skyves over på bare dagens elbilister
I mange bygg vil investeringer i ladeinfrastruktur være nyttige for alle som har tilgang til parkeringsplass, både i dag og i fremtiden. Derfor er det ikke riktig å behandle slike tiltak som en ren privat kostnad for et fåtall nåværende brukere.
Elbilforeningen viser også til at modeller som markedsføres som at «bare de som lader, betaler» ikke er i tråd med lovens utgangspunkt når det gjelder felles infrastruktur.
Styret bør skille mellom fire kostnadstyper
- Felles infrastruktur: kabling, føringsveier, vern, tavlearbeid, kommunikasjon og eventuelle kapasitetsoppgraderinger
- Individuell ladeboks: utstyr som knyttes til den enkelte plass eller bruker
- Strømforbruk: energien som faktisk brukes ved lading
- Drift og administrasjon: support, avregning, betalingsløsning og løpende oppfølging
Riktig oppdeling gir bedre beslutninger
Den billigste ladeboksen er ikke nødvendigvis den beste løsningen for bygget. Ofte er det infrastrukturen og driftsmodellen over tid som avgjør hvor godt anlegget fungerer når flere skal koble seg på.
Kildegrunnlaget for denne siden er Elbilforeningens veiledning om laderett i borettslag og sameier, med henvisning til eierseksjonsloven § 25 a, borettslagsloven § 5-11 a og lovforarbeidene om kostnadsfordeling.
Vanlige spørsmål
Hvem betaler for oppgradering av strømnettet når det etableres elbillading?
Kostnader ved nødvendige oppgraderinger av strømnettet i bygget skal som hovedregel behandles som andre felleskostnader, siden dette er tiltak i fellesanlegget.
Hvem betaler for kabler og annen ladeinfrastruktur?
Ladeinfrastruktur utover selve ladeboksen, som elektriske kabler og andre tiltak i anlegget, skal som hovedregel også fordeles som felleskostnader.
Kan borettslaget velge at bare de som lader betaler for felles infrastruktur?
Slik Elbilforeningen oppsummerer lovforarbeidene og departementets lovtolkning, er ikke en slik modell i tråd med lovens utgangspunkt for felles infrastruktur.
Hva betaler den enkelte beboer selv?
Den enkelte betaler normalt for egen ladeboks, montering av denne på egen plass og strømforbruket ved egen lading.
Hvorfor regnes ladeinfrastruktur som noe flere har nytte av?
Fordi infrastrukturen gjør det mulig å etablere lading både for dagens og fremtidige brukere. Nytteverdien er derfor bredere enn bare de som lader akkurat nå.
Hva bør styret be leverandører spesifisere?
Styret bør be om tydelig oppdeling mellom felles infrastruktur, individuell ladeboks, strømforbruk og drift. Da blir tilbudene lettere å sammenligne.
Les mer om regler for elbillading i borettslag og sameier
Her finner du relaterte artikler om ansvar, kostnader, kapasitet, gamle private ladere, eiemodell og hvordan styret kan ta gode valg når ladeanlegg skal planlegges eller bygges ut.