For borettslag og sameier
Å eie ladeanlegg er billigst, tryggest og mest forutsigbart
Leieavtaler kan virke enkle i starten – men blir ofte dyre over tid. Eierskap gir lavere totalkostnad, tilgang til støtteordninger og full kontroll på egen infrastruktur.
Eie lønner seg
Kostnader over 20 år
Eksempel: Eie kan være 3–4× billigere enn leie over 20 år. Eierskap nedbetales vanligvis på 2–7 år.
* Det er faglig uenighet om Norgespris kan omfatte kommersielt drevne/leasede ladepunkt i borettslag/sameier. Ordningen er påklaget for konkurransevridning (teknisk og økonomisk) og misbruk av støtte, der midler ofte har gått til operatører – ikke husholdninger – eller vært proforma/ikke utbetalt. Avklaring ventes vinteren 2026. Får klagen medhold, kan støtte kreves tilbake med renter og ordningen må trolig opphøre i slike leie-oppsett. Å eie egen infrastruktur fjerner denne risikoen og er normalt enda mer lønnsomt – særlig med tilgang til Norgespris.
Eie vs. leie – kort oppsummert
| Faktor | Eie | Leie |
|---|---|---|
| Kostnad 20 år | 24 800–45 929 kr (eksempel) | ≈ 98 360 kr |
| Nedbetaling | 2–7 år | Løpende leie |
| Støtteordninger | Tilgjengelig for borettslag/sameier | Ikke tilgjengelig for kommersiell drift |
| Kontroll | Full kontroll | Operatørstyrt, prisjusteringer |
| Risiko | Lavere og forutsigbar | Mulig støtte-tilbakebetaling (uavklart ansvar) |
Nøkkelpunkter
3–4×
Leie kan koste flere ganger mer enn eie
2–7 år
Typisk nedbetalingstid for eierskap
0 kr
Skjulte påslag ved egen drift
Fordeler ved å eie
- Frihet og fleksibilitet: dere bestemmer over egen infrastruktur
- Lavere totalkostnad: én investering – ikke tiår med leie og lock-in
- Lavere løpende kostnader: ingen skjulte påslag, avgifter eller operatørmarginer
- Støtteordninger: stat/kommune kan gi tilskudd til egen infrastruktur
Fordeler ved leie (på kort sikt)
- Lav eller ingen startinvestering
- Kan oppleves som en enkel løsning for styret
Merk: Leiekostnader, servicegebyrer og påslag gjør totalen ofte betydelig høyere over tid.
Viktig fallgruve ved leie
Strømstøtte, Norgespris og ansvar
- RME (NVE) behandler nå klager om feilutbetalt strømstøtte til kommersielt drevne ladeanlegg.
- En eventuell tilbakebetalingsplikt kan ramme flere titusen brukere.
- Avgjørelse ventes vinteren 2025/26.
- Uavklart ansvar: Det er usikkert om støtte må tilbakebetales av ladeoperatør eller beboere.
- Norgespris (fra 1. oktober 2025): Kommersielle ladepunkt regnes som næringsdrift og kan ikke få Norgespris.
- Uavklart praktisering: Ordningen er ny; flere aktører har klaget den inn til ESA (august 2025).
Konkurransevridning
- Kommersielle ladeoperatører tar ofte 250–500 kr/mnd per ladepunkt.
- Forbruket regnes som næringsdrift – derfor kan de ikke motta strømstøtte eller kommunale tilskudd.
- Noen operatører har beholdt strømstøtte uten å videreføre den fullt ut til brukerne.
- Dette skaper en konkurransevridning mellom kommersielle aktører, både hurtigladeoperatører og andre kommersielle ladetjenester som eier/drifter infrastruktur i borettslag og sameier.
Kommersielle ladepunkt = næringsdrift
- Kan ikke motta offentlig støtte (f.eks. fra Oslo kommune eller Enova).
- Tilskudd gjelder kun for borettslag/sameier som eier egen infrastruktur.
- Gjelder ikke for Norgespris (fra 1.10.2025).
- Borettslag som leier gjennom kommersiell operatør går glipp av viktige støtteordninger.
Klar for å eie ladeanlegget?
Vi hjelper dere med analyse, prosjektering, søknad om støtte og drift. Start med en uforpliktende prat.
Eller send e-post til post@flexibility.ai.
Forbehold: Tallene er eksempelverdier. Konkrete kostnader avhenger av størrelse, lastbalansering, strømpris og avtalevilkår.
FAQ – Eie vs. leie ladeanlegg
Er det alltid billigere å eie enn å leie?
Over tid – ja, som oftest. Leie over 20 år ender ofte 3–4× dyrere enn eierskap. Med eierskap er typisk nedbetaling 2–7 år, deretter lave og forutsigbare kostnader.
Hva er den største fordelen ved å leie?
Lav eller ingen startinvestering og rask oppstart – det kan være praktisk for styret. Samtidig gir leie ofte høyere totalkostnad, mindre fleksibilitet og binding til operatør.
Hvilket insentiv har en leie-/leasingoperatør til å holde kostnadene nede i investeringen eller driften?
I praksis har de ofte lite insentiv. Tvert imot kan operatøren videreføre alle kostnader til beboerne eller borettslaget.
Vi ser også eksempler på tette relasjoner mellom enkelte elektroentreprenører og leasingselskaper, hvor egne ansatte offentlig har varslet at anleggene prosjekteres urimelig dyre. Dette er blant annet omtalt i Adresseavisen.
Resultatet blir høyere leieinntekter for operatøren – som belastes borettslaget eller sameiet – uten at det nødvendigvis gir et bedre eller mer fremtidsrettet anlegg.
Vi ser også eksempler på tette relasjoner mellom enkelte elektroentreprenører og leasingselskaper, hvor egne ansatte offentlig har varslet at anleggene prosjekteres urimelig dyre. Dette er blant annet omtalt i Adresseavisen.
Resultatet blir høyere leieinntekter for operatøren – som belastes borettslaget eller sameiet – uten at det nødvendigvis gir et bedre eller mer fremtidsrettet anlegg.
Kan vi få offentlig støtte når vi eier?
Ja. Borettslag/sameier som eier infrastrukturen kan normalt søke kommunal/statlig støtte (f.eks. Oslo kommune/Enova). Kommersielt drevne anlegg kvalifiserer vanligvis ikke.
Gjelder Norgespris og strømstøtte for vårt anlegg?
Norgespris (fra 1. okt 2025) og strømstøtte gjelder husholdningsforbruk. Leide/kommersielle anlegg regnes som næringsdrift og omfattes ikke. RME/NVE behandler også klager om mulig tilbakebetaling ved feil støtte; hvem som er ansvarlig er per nå uavklart.
Hva betaler vi egentlig for i en leiemodell?
I tillegg til infrastrukturen dekker dere operatørens margin, administrasjon, service og finansiering. Det gir ofte en månedskostnad per ladepunkt som ligger langt over reelle kostnader ved eierskap.
Hvor lang bindingstid har typiske leieavtaler?
De fleste leieavtaler ligger på 15–20 år, ofte med klausuler som gjør det dyrt eller vanskelig å komme seg ut tidligere. I tillegg kan operatøren regulere prisene underveis, slik at den reelle kostnaden blir langt høyere enn først presentert.
Hva om vi har leieavtale med mulighet for utkjøp? Er det da ufarlig?
Ikke nødvendigvis. Selv om kontrakten åpner for utkjøp, betyr det i praksis at dere kjøper et anlegg til en pris som ofte er høyere enn nødvendig.
Vi ser eksempler på borettslag som har blitt “lurt inn” i dyre oppgraderinger av trafoer og infrastruktur – prosjekter til millionbeløp – som i ettertid viser seg å være unødvendige. Saken omtalt i Adresseavisen viser hvordan ansatte selv har varslet om urimelig dyre prosjekter.
Med Flexibilitys software for smart lading kan dere unngå mange slike investeringsproblemer. Ved å styre og fordele effekten smart, utnyttes eksisterende kapasitet – og dere slipper ofte å bygge ut unødig infrastruktur.
Utkjøp kan derfor innebære at borettslaget i praksis betaler for et overdimensjonert og kostbart anlegg – når dere i stedet kunne hatt et riktig dimensjonert, fremtidsrettet system med smart lading.
Vi ser eksempler på borettslag som har blitt “lurt inn” i dyre oppgraderinger av trafoer og infrastruktur – prosjekter til millionbeløp – som i ettertid viser seg å være unødvendige. Saken omtalt i Adresseavisen viser hvordan ansatte selv har varslet om urimelig dyre prosjekter.
Med Flexibilitys software for smart lading kan dere unngå mange slike investeringsproblemer. Ved å styre og fordele effekten smart, utnyttes eksisterende kapasitet – og dere slipper ofte å bygge ut unødig infrastruktur.
Utkjøp kan derfor innebære at borettslaget i praksis betaler for et overdimensjonert og kostbart anlegg – når dere i stedet kunne hatt et riktig dimensjonert, fremtidsrettet system med smart lading.
Hva koster drift når vi eier selv?
Lave og transparente poster: nett/kommunikasjon, eventuell serviceavtale, programvare/administrasjon. Ingen operatørpåslag per punkt og ingen skjulte gebyrer.
Kan vi bygge trinnvis og utvide senere?
Ja. Ved eierskap planlegges anlegget for skalerbarhet (lastbalansering, kursopplegg, føringsveier). Da blir utvidelser normalt rimeligere enn i leiemodeller.
Hva om vi vil bytte systemleverandør senere?
Når borettslaget eier anlegget selv, står dere fritt til å bytte både programvare og tjenesteleverandør. Infrastruktur som kabler, sikringer og ladebokser er da allerede deres eiendom, og kan tilpasses andre systemer uten dyre inngrep.
I leiemodeller er dere som regel låst til én aktør gjennom hele avtaleperioden, og det kan være dyrt eller umulig å bytte underveis. Mange opplever også at utkjøpsklausuler i praksis gjør leverandørskift lite gunstig.
Med åpent eierskap og smarte ladeplattformer som Flexibility kan dere velge den leverandøren som gir best pris, funksjonalitet og service – både nå og i fremtiden. Det gir reell konkurranse og sikrer at dere unngår skjulte bindinger.
I leiemodeller er dere som regel låst til én aktør gjennom hele avtaleperioden, og det kan være dyrt eller umulig å bytte underveis. Mange opplever også at utkjøpsklausuler i praksis gjør leverandørskift lite gunstig.
Med åpent eierskap og smarte ladeplattformer som Flexibility kan dere velge den leverandøren som gir best pris, funksjonalitet og service – både nå og i fremtiden. Det gir reell konkurranse og sikrer at dere unngår skjulte bindinger.