Å eie ladeanlegget er ofte billigere og gir større frihet
Leie av ladeinfrastruktur kan gi en lav investering i starten, men blir ofte betydelig dyrere over tid. Når borettslaget eller sameiet eier infrastrukturen selv, beholder dere verdiene, står friere til å velge leverandør og får bedre kontroll over de langsiktige kostnadene.
Se på totalkostnaden – ikke bare investeringen i dag
Den største forskjellen mellom eie og leie kommer ofte først frem når kostnadene vurderes over hele levetiden til ladeanlegget. Ved eie betales investeringen i starten. Ved leie fordeles kostnaden over mange år, og finansiering, service og operatørens margin inngår normalt i den løpende betalingen.
Illustrasjonen viser akkumulert kostnad per plass med lader over 20 år, eksklusive energiforbruk. Eksempelet sammenligner eie med Flexibility ved lav og høy etableringskostnad mot en typisk langsiktig leieavtale.
I dette eksempelet koster eie mellom ca. 24 800 og 45 900 kroner over 20 år, mens leie ender på rundt 98 000 kroner.
Forskjellen vil variere fra anlegg til anlegg, men prinsippet er det samme: Et lavt beløp ved oppstart betyr ikke nødvendigvis at løsningen er billigst over tid.
Eie vs. leie – kort oppsummert
| Faktor | Eie | Leie |
|---|---|---|
| Kostnad over tid | Investering først, deretter primært drift og vedlikehold | Løpende leie gjennom avtaleperioden |
| Eierskap | Borettslaget/sameiet eier infrastrukturen | Infrastruktur kan helt eller delvis eies av operatøren |
| Leverandørbytte | Større frihet til å velge drifts- og systemleverandør | Kan være begrenset av avtale, utstyr eller utkjøpsvilkår |
| Prisregulering | Ingen løpende leiepris på infrastrukturen | Må vurderes ut fra vilkårene i leieavtalen |
| Støtteordninger | Enkelte støtteordninger krever at boligselskapet eier infrastrukturen | Avhenger av eierskap og vilkårene i støtteordningen |
Fordeler og ulemper
Fordeler ved å eie
- Lavere totalkostnad over tid: Dere finansierer infrastrukturen én gang fremfor å betale leie gjennom mange år.
- Dere beholder verdiene: Infrastruktur som borettslaget betaler for blir borettslagets eiendom.
- Større valgfrihet: Dere kan lettere konkurranseutsette drift, support og betalingsløsning senere.
- Mindre leverandørbinding: Med åpne ladere og åpen kommunikasjon er det enklere å bytte operatør uten å skifte hele ladeanlegget.
- Mulighet for støtte: Enkelte offentlige støtteordninger stiller krav om at boligselskapet selv eier den faste ladeinfrastrukturen.
Fordeler ved å leie
- Lav investering ved oppstart: Leverandøren finansierer hele eller deler av infrastrukturen.
- Forutsigbar månedlig betaling: Finansiering og tjenester kan samles i ett månedlig beløp.
- Enkel beslutning på kort sikt: Kan være aktuelt dersom boligselskapet ikke ønsker å finansiere investeringen selv.
Det viktigste er avtalen: Styret bør undersøke total kostnad, bindingstid, prisregulering, eierskap og utkjøpspris før en langsiktig leieavtale inngås.
Å eie betyr ikke at styret må drifte ladeanlegget selv
Eierskap og drift er to forskjellige ting. Borettslaget kan eie ladeanlegget og samtidig sette bort den daglige driften til en profesjonell ladeoperatør.
Flexibility kan håndtere blant annet betaling, brukeradministrasjon, overvåkning, smart lading, support og teknisk drift – samtidig som borettslaget eller sameiet beholder eierskapet til infrastrukturen.
Dere får dermed fordelene ved profesjonell drift uten at infrastrukturen nødvendigvis må eies av operatøren.
Støtteordninger kan favorisere eierskap
Vilkårene varierer mellom kommuner og støtteordninger. Oslo kommunes ordning for ladeinfrastruktur til borettslag og sameier er et konkret eksempel der kun faste installasjoner som borettslaget eller sameiet selv eier kan motta støtte.
Styret bør derfor undersøke aktuelle støtteordninger før det inngås en leie- eller finansieringsavtale.
Hva med strømstøtte og Norgespris?
Reglene for strømstøtte og Norgespris er et eget tema og avhenger blant annet av hvordan målepunktet og strømforbruket er organisert.
NVE opplyser at boligselskaper har rett til strømstøtte for felles strømutgifter, og at lading av elbiler for boligselskapets beboere normalt kan regnes som husholdningsforbruk.
Vi anbefaler at styret bruker myndighetenes oppdaterte informasjon som utgangspunkt.
Dette bør styret sjekke før dere velger eie eller leie
- Total kostnad: Hva betaler borettslaget og brukerne samlet over 10, 15 eller 20 år?
- Eierskap: Hvem eier kabler, vern, laststyring, ladebokser og annen infrastruktur?
- Bindingstid: Hvor lenge varer avtalen?
- Prisregulering: Hvordan kan månedsprisen endres?
- Utkjøp: Hva må dere betale dersom dere ønsker å overta infrastrukturen senere?
- Leverandørbytte: Kan dere bytte driftsleverandør uten å måtte bytte ladere eller annen infrastruktur?
- Åpne standarder: Støtter laderne åpne kommunikasjonsstandarder som gjør det mulig å velge operatør senere?
Les mer før dere velger løsning
Vi har egne sider om de viktigste tekniske og kommersielle valgene. Her går vi mer detaljert inn i temaene.
Usikker på om dere bør eie eller leie?
Vi kan sammenligne alternativene for deres borettslag eller sameie og vise kostnadene over tid. Dere får et konkret beslutningsgrunnlag uten forpliktelser.
Forbehold: Kostnadstallene på siden er eksempelverdier. Faktiske kostnader avhenger blant annet av anleggets størrelse, eksisterende infrastruktur, valgt ladeutstyr, servicebehov, finansiering og avtalevilkår.
FAQ – Eie vs. leie ladeanlegg
Er det alltid billigere å eie enn å leie?
Hva er den største fordelen ved å leie?
Hvilket insentiv har en leie-/leasingoperatør til å holde kostnadene nede i investeringen eller driften?
Vi ser også eksempler på tette relasjoner mellom enkelte elektroentreprenører og leasingselskaper, hvor egne ansatte offentlig har varslet at anleggene prosjekteres urimelig dyre. Dette er blant annet omtalt i Adresseavisen.
Resultatet blir høyere leieinntekter for operatøren – som belastes borettslaget eller sameiet – uten at det nødvendigvis gir et bedre eller mer fremtidsrettet anlegg.
Kan vi få offentlig støtte når vi eier?
Gjelder Norgespris og strømstøtte for vårt anlegg?
Hva betaler vi egentlig for i en leiemodell?
Hvor lang bindingstid har typiske leieavtaler?
Hva om vi har leieavtale med mulighet for utkjøp? Er det da ufarlig?
Vi ser eksempler på borettslag som har blitt “lurt inn” i dyre oppgraderinger av trafoer og infrastruktur – prosjekter til millionbeløp – som i ettertid viser seg å være unødvendige. Saken omtalt i Adresseavisen viser hvordan ansatte selv har varslet om urimelig dyre prosjekter.
Med Flexibilitys software for smart lading kan dere unngå mange slike investeringsproblemer. Ved å styre og fordele effekten smart, utnyttes eksisterende kapasitet – og dere slipper ofte å bygge ut unødig infrastruktur.
Utkjøp kan derfor innebære at borettslaget i praksis betaler for et overdimensjonert og kostbart anlegg – når dere i stedet kunne hatt et riktig dimensjonert, fremtidsrettet system med smart lading.
Hva koster drift når vi eier selv?
Kan vi bygge trinnvis og utvide senere?
Hva om vi vil bytte systemleverandør senere?
I leiemodeller er dere som regel låst til én aktør gjennom hele avtaleperioden, og det kan være dyrt eller umulig å bytte underveis. Mange opplever også at utkjøpsklausuler i praksis gjør leverandørskift lite gunstig.
Med åpent eierskap og smarte ladeplattformer som Flexibility kan dere velge den leverandøren som gir best pris, funksjonalitet og service – både nå og i fremtiden. Det gir reell konkurranse og sikrer at dere unngår skjulte bindinger.