Regler for elbillading i borettslag og sameier
Når et borettslag eller sameie skal legge til rette for elbillading, dukker de samme spørsmålene ofte opp: Hva kan styret bestemme, hva kan beboerne kreve, og hva regnes som saklig grunn for å si nei?
Reglene om laderett har gjort det enklere å få lading på plass i boligselskap. Utgangspunktet er at beboere i borettslag og sameier har en lovforankret rett til å få etablert lading, og at styret bare kan nekte når det foreligger saklig grunn.
Laderett i borettslag og sameier
Laderetten i sameier og borettslag følger blant annet av eierseksjonsloven § 25 a og borettslagsloven § 5-11 a. Lovforarbeidene gir også viktige føringer for hvordan reglene skal forstås i praksis.
Styret har en sentral rolle
Loven legger opp til at styret kan behandle og innfri laderetten. Samtidig er det ofte klokt å forankre utbygging i generalforsamling eller årsmøte, slik at beboerne forstår hva som skal gjøres, hva det vil koste, og hvordan løsningen kan bygges ut over tid.
Hva er saklig grunn til å nekte?
Styret kan ikke bruke en hvilken som helst begrunnelse for å avslå. Ifølge Elbilforeningens oppsummering av lovforarbeidene er det styret som må kunne dokumentere hvorfor lading ikke lar seg gjennomføre. Økonomi kan være en saklig grunn dersom tiltaket blir urimelig belastende, men dette må vurderes konkret.
Helhetlig utbygging er ofte klokest
Selv om laderetten knytter seg til den enkelte beboer, oppfordrer loven også til fellesløsninger. Styret kan derfor ha gode grunner til å si nei til en enkeltstående og kortsiktig løsning dersom det pågår arbeid med et mer helhetlig ladeanlegg for bygget.
Denne siden er skrevet som praktisk veiledning. Endelig vurdering bør alltid ses i lys av gjeldende lovverk, vedtekter og konkrete forhold i det enkelte borettslaget eller sameiet.